Fra ord til handling- slik lager vi fremtidens arbeidsliv sammen.
Etter å ha deltatt på en rekke debatter og fulgt diskusjonene tett under årets Arendalsuka – fra Ine Eriksen Søreides tydelige oppgjør med situasjonen til NHOs og forskernes knallharde analyser av utenforskap og det galopperende sykefraværet – sitter jeg igjen med en slående erkjennelse: Det er fantastisk at vi snakker om det. Diskusjonene er gode, analysene er treffsikre, og enighetens kor synger høyt om at «vi ikke har råd til å fortsette som i dag». Men når flomlyset slås av, teltet tømmes og hverdagen melder seg, gjenstår det store, ubehagelige spørsmålet: Hva skjer dagen etter?
Vi har mer enn nok av gode hensikter, fagre ord og utredninger. Det vi desperat mangler, er den forpliktende overgangen til ekte, radikal handling. Tallene som rammer oss er uforsvarlige – med rundt 700 000 mennesker utenfor arbeid og utdanning, en verdenstopp i sykefravær, og en næringslivssektor som skriker etter folk. Skal vi riste av oss denne systemsvikten, må vi slutte å debattere problemet og begynne å bygge løsningene sammen. Hvordan lukker vi gapet mellom retorikk og realitet? Svaret krever at både næringslivet og politikerne tar på seg ansvarsfulle sju-mils-støvler. Bedriftene kan ikke lenger sitte på gjerdet og vente på at det offentlige eller tradisjonelle tiltaksarrangører skal levere ferdigstilte kandidater på samlebånd.
Næringslivet må gå sammen i bransjeklynger og koble seg direkte på menneskene lenge før de faller ut, eller mens de står i en sårbar fase.
Bedrifter og tiltaksaktører må inngå allianser der ansvaret ikke stopper ved signert kontrakt, men strekker seg gjennom den kritiske fasen for å sikre ekte mestring og varig tilknytning over tid. Politikerne kan ikke lenger nøye seg med å dele ut sympatiersklær fra talerstolen. De må gjøre det som kreves for å fjerne de systemiske snubletrådene:
- Skrote anbudstyranniet: Dagens rigide anbudsregime belønner volum og hodejakt framfor reell kvalitet. Politikerne må innføre en verdibasert finansieringsmodell der det betales for varige resultater, lavere sykefravær og reell mestring over tid.
- Fjerne byråkratiske murer: Regelverket må forenkles radikalt slik at bedrifter som tør å satse på mennesker i ytterkant av arbeidslivet, ikke blir straffet med skjemahelvete og uforutsigbar risiko.
- Satse på proaktive, datadrevne verktøy: Gi Nav og frontlinjen handlingsrom og tillatelse til å ta i bruk sikre, intelligente dataverktøy og KI som kan avdekke tidlige varselsignaler på helsesvikt og kompetansegap – lenge før langtidssykefraværet er et faktum.
Diskusjonene i Arendal har gitt oss retningen og blottlagt blindsonene. Nå er det opp til oss å kreve handling. La oss gå fra ord i telt til ekte, verdiskapende handling i virkeligheten – for menneskenes liv og for samfunnets fremtid❤️
Denne artikkelen er en del av en pågående serie som utforsker dynamikken i arbeidsmarkedet og inkludering i arbeidslivet.
Denne artikkelen er skrevet på vegne av meg som privatperson. Synspunktene er mine egne og representerer ikke noen arbeidsgiver eller organisasjon.






